"BABEL"

På onsdag etter skolen skulle medieklassen se filmen, ”Babel” i minikinoen. Jeg hadde ikke store forventninger til filmen, for ryktene hadde sagt at dette var en innvikla, ekkel og kjedelig film. Men samtidig hadde den fått en rekke priser for blant annet beste kvinnelige birolle og beste regissør. Da kunne den vel ikke være så ille?
Uansett ble jeg positivt overasket over filmen. I overkant av to timer satt jeg klistra til lerretet.
Selvfølgelig var det ikke en morsom film jeg hadde dratt for å se med noen venninner, men med tanke på ting Jan Arve sa vi skulle tenke igjennom mens vi så filmen gjorde det annerledes. Med tanke på virkemidler og slikt var filmen utrolig bra. Selve handlingen var også utrolig interessant.
Det var en film som fikk meg til å tenke. Det var bra miljøskildringer og god filmografi. I tilegg var skuespillerne utrolig flinke med Brad Pitt, Cate Blanchett, Gael Garcia Bernal og Koji Yakusho i spissen, for å nevne noen.

”Babel” startet med at ei dame blir skutt av to små barn på en buss. Videre følger vi med på skildringer av sårbare mennesker og samfunnsproblemer. Frykt, terrorisme, mangel på kommunikasjon, tragedier, og kaos er sentrale temaer. Det foregår fire handlinger som vi må følge med på hvor alle er knytta til hverandre og alle de forskjellige familiene får livet sitt dramatisk forandret. Men hvor vidt den japanske familien var knytta til historien kan diskuteres, mener da jeg.

Et lite tips er nok at man må vite litt om filmen på forhånd, slik at du vet litt hva du skal tenke over mens du ser den. I mediefaget har vi blant annet lært mye om kommunikasjon og hvor viktig dette er. Dette kommer godt frem i filmen ”Babel”, for her ser vi hvordan mangel på kommunikasjon skaper problemer.